En enkelt inngang kan splittes til to parallelle delaylinjer, hver med egen timing og karakter. Denne parallelle konfigurasjonen muliggjør intrikate rytmiske strukturer, utviklende teksturer og uventede interaksjoner mellom de to delayveiene. Hver kanal har sin egen glitch/degrade-generator som bryter ned lyden på en circuit-bent-inspirert måte og introduserer knuste, ustabile og uforutsigbare artefakter over tid.
En post-gain-seksjon med brytervalg mellom myk og hard clipping gir ytterligere tonal forsterkning eller saturasjon. D1- og D2-sendeutgangene kan rutes for stereobruk eller brukes som uavhengige utganger, noe som åpner for varierte romlige og modulære rutingmuligheter.